Valgmetode for sikring

1. Normal strøm: Først må vi vite den normale strømstørrelsen som flyter gjennom sikringen i kretsen som brukes.

Vanligvis må vi stille inn en reduksjon på forhånd, og deretter velge etter følgende prinsipp: det vil si at normalstrømmen må være mindre enn produktet av nominell strøm og reduksjonskoeffisienten.

2. Sikringsstrøm: I samsvar med UL-spesifikasjonene bør sikringen hurtigsikres med en nominell strøm på dobbelt så mye. I de fleste tilfeller anbefaler vi imidlertid at sikringsstrømmen er større enn 2,5 ganger nominell strøm for å sikre en pålitelig sikring.

I tillegg er sikringstiden viktig, men man må også referere til sikringskarakteristikkdiagrammet fra produsenten for å kunne avgjøre.

3. Åpen kretsspenning: Åpen kretsspenning bør generelt velges til å være lavere enn nominell spenning.

For eksempel, når en sikring med en nominell spenning på 24 V likestrøm brukes i en 100 V vekselstrømskrets, er det mulig at sikringen antennes eller ødelegges.

4. Kortslutningsstrøm: Den maksimale strømmen vi flyter når kretsen kortsluttes kalles kortslutningsstrøm. For ulike sikringer er den nominelle bryteevnen spesifisert, og vi må være forsiktige så kortslutningsstrømmen ikke overstiger kretsens nominelle kapasitet når vi velger sikring.

Hvis en sikring med liten kapasitet ved brutt krets velges, kan det føre til at sikringen går i stykker eller at det oppstår brann.

5. Slagstrøm: Bølgeformen (pulsstrømbølgeformen) for observasjon av slagstrømmen brukes til å beregne energien ved hjelp av I2T-verdien (Joule-integralverdi). Slagstrømmen er forskjellig i størrelse og frekvens, og effekten på sikringen er forskjellig. Forholdet mellom i2t-verdien av slagstrømmen og sikringens i2t-verdi for en enkelt puls bestemmer hvor mange ganger sikringen er motstandsdyktig mot slagstrøm.