Introduksjon av koblingsutstyr

Bryteranlegg refererer til et komplett sett med kraftfordelingsenheter satt sammen av primærutstyr og sekundærutstyr i henhold til en bestemt plan, som hovedsakelig brukes til å kontrollere og beskytte kretser og utstyr. Bryteranlegg kan deles inn i høyspenningsbryteranlegg (fast type og håndvogntype) og lavspenningsbryteranlegg (fast type og skufftype) i henhold til spenningsnivåene på innkommende og utgående linjer.
Strukturen til høyspenningsbryteranlegget er omtrent lik, hovedsakelig delt inn i samleskinnerom, effektbryterrom, sekundært kontrollrom (instrumentrom) og materom. Det er vanligvis stålplateisolasjon mellom hvert rom. Lavspenningsbryteranlegg klassifiseres hovedsakelig etter installasjonsmetoden til komponentene.

KYN28A-12 pansret midtmontert høyspenningsbryteranlegg

GGD lavspennings fastmontert koblingsskap

MNS lavspenningsuttaksbryterskap

KYN61-40.5 Pansret, avtakbart metallkapslet bryteranlegg

GCK lavspenningsuttaksbryterskap

Interne komponenter inkluderer: buss (samleskinne), effektbryter, konvensjonelt relé, integrert relébeskyttelse, måleinstrument, skillekniv, indikatorlampe, jordkniv, etc.

1. Inngangsskapet kalles også strømmottaksskapet. Det er en enhet som brukes til å motta elektrisk energi fra strømnettet (fra innkommende linje til samleskinne). Det er vanligvis utstyrt med effektbrytere, CT-er, PT-er, skillekniver og andre komponenter.

2. Utgående skap kalles også mateskap eller strømfordelingsskap. De er utstyr som brukes til å distribuere elektrisk energi (fra bussen til hver utgående linje), og er vanligvis utstyrt med effektbrytere, CT-er, PT-er, skillekniver og andre komponenter.

3. Bussforbindelse
Det kalles også et bussbryterskap. Det er en enhet som brukes til å koble sammen to bussseksjoner (fra buss til buss). Busstilkobling brukes ofte i enkeltbuss- og dobbeltbussystemer for å oppfylle kravene eller garantiene til brukerne om å velge forskjellige driftsmoduser. Selektiv lastfjerning ved feil.

4. PT-skapets spenningstransformatorskap installeres vanligvis direkte på samleskinnen for å detektere samleskinnespenningen og utføre beskyttelsesfunksjonen. Det installeres hovedsakelig spenningstransformator PT, skillekniv, sikring og avleder osv. inni.

5. Isolasjonsskapet brukes til å isolere samleskinnene i begge ender eller til å isolere strømmottaksutstyret fra strømforsyningsutstyret. Det kan gi et synlig endepunkt for operatøren for å forenkle vedlikehold og reparasjon. Siden isolasjonsskapet ikke har mulighet til å bryte og slå på laststrømmen, kan ikke håndvognen til isolasjonsskapet skyves eller trekkes når den tilhørende effektbryteren er lukket. I generelle applikasjoner er det nødvendig å sette en sperre mellom hjelpekontakten til effektbryteren og den isolerte håndvognen for å forhindre feilbetjening fra operatørens side.

6. Kondensatorskapet kalles også kompensasjonsskapet, som brukes til å forbedre effektfaktoren til strømnettet, eller for reaktiv effektkompensasjon. Hovedkomponentene er grupper av kondensatorbanker, bryterstyringssløyfer og sikringer koblet parallelt. Beskytter elektriske apparater. Vanligvis installert parallelt med det innkommende skapet, kan ett eller flere kondensatorskap drives parallelt. Etter at kondensatorskapet er koblet fra strømnettet, fordi kondensatorbanken tar en stund å fullføre utladningsprosessen, er det ikke mulig å berøre komponentene i skapet direkte, spesielt kondensatorbanken; innen en viss tidsperiode etter at strømmen er slått av (i henhold til kondensatorbanken. Det avhenger av kapasiteten, for eksempel: 1 minutt), er gjeninnkobling ikke tillatt for å unngå overspenningsskade på kondensatoren. Når du utfører automatiske kontrollfunksjoner, vær oppmerksom på en rimelig fordeling av koblingstidene for hver gruppe av kondensatorbanker for å unngå skade på én gruppe kondensatorer mens andre grupper sjelden slår seg av og på.

7. Måleskap

Brukes hovedsakelig til måling av elektrisk energi (kWh), og er delt inn i høyspenning og lavspenning, vanligvis installert med skillebryter, sikring, CT, PT, aktiv watt-timemåler (tradisjonell måler eller digital måler), reaktive watt-timemålere, reléer og noe annet sekundært tilleggsutstyr (som lastmonitorer, etc.).
8. GIS-skap kalles også lukket kombinert elektrisk skap, som er en lukket kombinasjon av effektbrytere, skillebrytere, jordbrytere, CT, PT, avledere, samleskinner, etc. i et metallskall, og deretter en gass med god isolasjon og lysbueslukkende ytelse (svovelheksafluorid SF6 brukes vanligvis) som et isolasjonsmål mellom faser og jord, egnet for høyspennings- og høykapasitets strømnett, brukt til kraftfordeling og -kontroll.
9. Når effektbryteren fungerer normalt, er effektbryteren i lukket tilstand (unntatt for spesielle applikasjoner), og kretsen er tilkoblet. Når den utfører automatisk kontroll eller beskyttelseskontrolloperasjoner, kan effektbryteren betjenes under kontroll av den omfattende beskyttelsesenheten for å bryte eller koble til kretsen. Effektbryteren kan ikke bare slå av og på normal laststrøm, men også tåle en kortslutningsstrøm i en viss tidsperiode (flere eller til og med titalls ganger normal arbeidsstrøm), bryte kortslutningsstrømmen og kutte av defekte kretser og utstyr. Derfor er effektbryterens hovedfunksjon å bryte og opprette kretsen (inkludert å bryte og opprette normal strøm, bryte kortslutningsstrømmen). Fordi det uunngåelig genereres en lysbue mellom den bevegelige kontakten og den statiske kontakten på effektbryteren i prosessen med å bryte og lukke kretsen. For å beskytte kontaktene, redusere tapet av kontaktmaterialer og bryte kretsen pålitelig, må det iverksettes tiltak for å slukke lysbuen så snart som mulig. En av dem er å bruke forskjellige lysbueslukkemedier for å fylle de dynamiske og statiske kontaktene på effektbryteren. I henhold til de forskjellige bueslukkemediene kan effektbrytere deles inn i: oljebrytere (mer olje, mindre olje), svovelheksafluorid (SF6) effektbrytere, vakuumbrytere, luftbrytere, osv. Hovedutstyret i høy- og lavspenningsbryteranlegg som vi ofte kommer i kontakt med i prosjektet er effektbryteren. Siden de bevegelige og statiske kontaktene til effektbryteren vanligvis er pakket inn i en beholder fylt med bueslukkemiddel, kan ikke åpnings- og lukkestatusen til effektbryteren bedømmes direkte, vanligvis gjennom tilleggsutstyr på effektbryteren (som åpnings- og lukkeposisjonspekere osv.).

10. Isolasjonskniv

En skillekniv (eller skillebryter) kan identifisere tilkobling eller frakobling på grunn av åpenbare brudd. Den brukes hovedsakelig til å isolere høyspentstrømforsyningen for å sikre sikkert vedlikehold av linjer og utstyr. Strømmen som kan frakobles er svært liten (vanligvis bare noen få ampere). Siden det ikke finnes noen spesiell bueslukkeanordning, kan den ikke brukes til å bryte feilstrøm og normal arbeidsstrøm, og det er ikke tillatt å utføre bryteoperasjon med belastning.

11. Sikring

En sikring er et enkelt elektrisk apparat som beskytter kretsen. Prinsippet er at når strømmen som flyter gjennom sikringen når eller overstiger en viss verdi i en viss periode, smelter dens egen smelte og kutter kretsen. Virkeprinsippet er enkelt, lett å installere, vanligvis ikke brukt alene, hovedsakelig brukt i samarbeid med andre elektriske apparater. Hovedvirkeegenskaper: For det første må strømmen nå en viss verdi, som er laget før sikringen forlater fabrikken og ikke kan endres; for det andre må det gå en viss tid etter at strømmen når en viss verdi, som også er laget av produsenten og ikke kan endres. Men det finnes mange typer, inkludert forsinket virkning, rask virkning, ultrahurtig virkning, etc.; for det tredje er kroppen skadet etter virkning og kan ikke brukes om igjen og må byttes ut; om sikringen er gått kan bedømmes ved hjelp av sikringsindikatoren eller utseendet på smelten; Vanlige sikringer og forsikringsrør tilhører denne kategorien elektriske apparater.

12. Lastbryter
Lastbryteren har en enkel bueslukkeanordning. Bueslukkemediet er vanligvis luft, som kan koble til og bryte visse strømmer og overstrømmer, men kan ikke bryte kortslutningsstrømmer og kan ikke brukes til å kutte kortslutningsfeil. Derfor er det absolutt ikke tillatt å bare bruke en lastbryter for å erstatte en effektbryter. Hvis en lastbryter skal brukes, må den brukes sammen med den nevnte høyspenningssikringen (faktisk brukes sikring og lastbryter ofte i serie for enkel overbelastningsbeskyttelse for å redusere prosjektkostnadene). Lastbryteren ligner på en skillekniv, og det er et tydelig frakoblingsgap, og det kan enkelt bedømmes om kretsen er i på eller av-tilstand.

13. Transformator

Enkelt sagt er en transformator en enhet som bruker vekslende elektromagnetiske felt for å oppnå konvertering av forskjellige spenningsnivåer (faktisk konvertering av elektrisk energi), og spenningen før og etter konverteringen endres ikke i frekvens. I henhold til bruken kan den deles inn i mange typer, for eksempel krafttransformatorer, likerettertransformatorer, spenningsregulatorer, isolasjonstransformatorer, og CT, PT, etc. Det vi ofte møter på prosjektstedet er en krafttransformator.
Noen av de viktigste tekniske parametrene knyttet til transformatoren inkluderer: ①Nominell kapasitet: refererer til transformatorens nominelle utgangskapasitet under nominelle driftsforhold (lik U×I, i KVA); ②Nominell spenning: tomgang, nominell uttak, terminalspenning ③ Tomgangstap: Transformatorens tap (også kalt jerntap) under tomgang; ④ Tomgangsstrøm: Strømmen som flyter gjennom primærsidens spole under tomgang; ⑤ Kortslutningstap: Tapet forårsaket av nominell strøm på primærsiden og sekundærkortslutningen (hovedsakelig forårsaket av spolemotstanden); ⑥ Konseptet med uttak (uttak): For å møte behovene til strømnettets drift er det generelt uttak på høyspenningssiden av transformatoren, og spenningsverdiene til disse uttakene uttrykkes som en prosentandel av nominell spenning, den såkalte uttakspenningen. For eksempel har en høyspenningstransformator på 10 kV et ±5 % uttak, som betyr at transformatoren kan operere på tre spenningsnivåer: 10,5 kV (+5 %), 10 kV (nominell), 9,5 kV (-5 %). Generelt sett er antallet uttak (uttakspunkter) på en uttakstransformator for last flere, for eksempel 7 uttak (±3 × 2,5 %) og 9 uttak (±4 × 2 %). Siden synkron kobling av trinnkobleren ikke kan garanteres fullt ut, kan ikke uttakstransformatorer for last generelt drives parallelt. ⑦ Aktiv last: lasten som genererer maskinenergi eller varmeenergi i kraftsystemet. Men den rent resistive lasten i lasten forbruker bare aktiv effekt, for eksempel elektrisk oppvarming, elektrisk ovn, belysning og andre elektriske laster er fullstendig aktive laster. Lasten på asynkronmotorer og synkronmotorer forbruker både aktiv effekt og reaktiv effekt. Blant disse er den delen som genererer maskinenergi ved arbeid en aktiv last. Den aktive lasten skal forsynes av generatorens aktive effekt. ⑧Reaktiv effektbelastning: den delen av den elektriske lasten som ikke utfører arbeid. Reaktiv effekt forbrukes kun i induktive laster. For eksempel: transformatorer, motorer, klimaanlegg, kjøleskap, osv. Så mens generatoren avgir aktiv effekt, må den også levere reaktiv effekt. Når den reaktive effekten ikke kan nå nettet, vil spenningen i systemet falle. For å møte brukernes behov må en reaktiv effektkompensator installeres i transformatorstasjonen for å opprettholde balansen av reaktiv effekt slik at spenningsnivået kan opprettholdes. ⑨ Ulykkesreserve: en av komponentene i reservekapasiteten i kraftsystemet. Siden kraftproduksjonsutstyret kan ha midlertidige eller permanente feil som påvirker strømforsyningen, må systemet utstyres med et visst antall utilsiktede backup-strømkilder for å sikre sikkerheten til kraftanleggene. ⑩ Systemdemontering: For å forhindre at systemet mister tempo og ulykkesutvidelse, vil det være fullstendig. Kraftsystemet vil være delt opp i flere uavhengige systemer som ikke lenger fungerer synkront. Noen lokale systemer kan lide av strømmangel etter avlastning, og frekvens- og spenningsfall, så deler av lasten må fjernes for å forhindre at stabiliteten til hele systemet blir skadet.